Overspenning er spenninger som er forårsaket av atmosfæriske utladninger (lynnedslag) eller overharmoniske strømmer og spenninger, dette gjør at anlegget får høyere spenning enn det den vanligvis har.
Hva er et overspenningsvern?
Et overspenningsvern er et vern som beskytter et anlegg mot atmosfæriske utladninger (lynnedslag) og over harmoniske spenninger, vernet har vi for å unngå at forbruks utstyr blir ødelagt.
NEK 400 443.3.1
Det er siden 2010 krav om å ha overspenningsvern på alle lavspenningsinstallasjoner i Norge som ikke er intregert del av forsyningsnettet og skal plasseres i samsvar med NEK 399.
Hvordan fungerer en overspenningsvern?
Overspenningsvern fungerer på en simpel måte, i tilfellet når det oppstår atmosfæriske utladninger eller overharmoniske spenninger på anlegget så skal overspenningsvernet aktiveres og sende gjennom jordlederen som er koblet mellom overspenningsvernet og fordelingsskinnen, og sende det ned gjennom jordlederen til bakken.
Jordlederen skal ikke være lengre en 0,5m og skal ikke ha skarpe bøyer, for å unngå å få skarpe bøyer på jordlederen, bruker vi en RK kabel.
SPBT12 (vern kl. T2/T3) grovvern:
Monteres der det er mer sjanse for lynnedslag og skal plasseres nærmest mulig inntaket, på ikke brennbart materialet. Vernet fungerer som en høyenergi-ventil og som primær beskyttelse av lavspenningsinstallasjoner. Ved overspenning på anlegget vil gnistgapet tenne (aktivere overspenningsvernet) og føre overspenningen til jord.
SPCT2 (vern kl. T2) mellomvern:
Alle typer avledere er utstyrt med termisk utløser i serie med varistor, for å forhindre varig strøm mot jord (jordfeil). Ved utkobling vil fargen på markeringsvinduet skifte fra grønt til rødt. Vernene kan påmonteres hjelpekontakt på siden av basisenheten (type ASAUXCSC-SPM). Dette kan gi signal som for eksempel varsler om overspenningsvernet er defekt.
SPDT3 (vern kl. T3) finvern:
Dette er et finvern for som monteres på DIN-skinne. Fordelen med dette vernet er at den kan kobles med mellomvern kl. T2 uten noen "nødvendig" induktans.Vernene kan påmonteres hjelpekontakt på siden av basisenheten (type ASAUXCSC-SPM). Dette kan gi signal som for eksempel varsler om overspenningsvernet er defekt.
Tennspenning NEK 400 534.2.3.6:
Der det monteres overspenningsvern i serie, for eksempel T3 i en fordeling og T2 ute ved det elektriske utstyret, skal de koordineres som følger:
- T3 vernet skal minimum ha en høyeste varig driftspenning Uc i samsvar med kravene i 534.2.3.2 (IT nett 350V), TT/TN nett 1,1xUo = 253V
- Det sekundære vernet skal plasseres så nær verneobjektet som mulig. I et 230V IT-system skal vernet ha en høyeste varig driftspenning Uc mellom fase-jord på minimum 440V, og fase-fase minimum 275V.
Protection box (vern kl. T3):
Brukes direkte på forbruksutstyret som skal beskyttes, benyttes også kombinert med vern kl. T2. Den har beskyttelse for 230V forsyning på primærsiden og seperat beskyttelse for den sekundære siden, henholdsvis for PC/bredbånd, PC/ISDN og TV/antenne.
Levetid:
Et overspenningsvern har ikke et bestemt levetid, men en levetid som kommer an på hvor stor overspenning det går gjennom vernet og hvor mange ganger den har fått overspenning gjennom. Når vernet er defekt vil den indikere ved rød farge på patronen at den må skiftes, og være grønn når den er i orden.
Isolasjonsmåling:
Ved isolasjonsmåling av et elektrisk anlegg vil alle overspenningsvern slippe spenning gjennom til jord, og må derfor kobles ut. I overspenningsvern med varistor/gnistgap (patron) gjøres det med at man trekker ut patronene, på finvern trekker man ut støpselet fra stikkontakten.
Hvilken type overspenningsvern skal man bruke?
Det finnes mange ulike overspenningsvern, og disse skal velges etter hva slags nettsystem og område dette er, for bolig har det vært krav siden 2010 og ha en klasse T2 (c) overspenningsvern.
TN-systemer:
Overspenningsvernet skal være installert mellom hver faseleder og jord. Hvis N-lederen føres som en seperat leder inn i en fordeling (TN-S), skal det også monteres overspenningsvern mellom N-leder og jord. I en fordeling hvor PEN-lederen splittes til PE- og N-leder kan vi forvente at N-lederen har samme potensiale som PE-lederen. Overspenningsvern montert mellom N-leder og jord er derfor ikke nødvendig.
IT og TT-systemer:
Overspenningsvernet skal være installert mellom hver faseleder og jord.
NEK 400 443.2.2
Dersom det installeres et forbruksutstyr med støtspenningsholdfasthet som tilsvarer overspennings kategori 1, skal det monteres et forankoblet overspenningsvern som reduserer overspenningen til et spesifisert nivå.
Husk å dele og like oss på sosiale medier!
Kilder: NEK 400, store blå og montørhåndboken.
Hva er et overspenningsvern?
Et overspenningsvern er et vern som beskytter et anlegg mot atmosfæriske utladninger (lynnedslag) og over harmoniske spenninger, vernet har vi for å unngå at forbruks utstyr blir ødelagt.
NEK 400 443.3.1
Det er siden 2010 krav om å ha overspenningsvern på alle lavspenningsinstallasjoner i Norge som ikke er intregert del av forsyningsnettet og skal plasseres i samsvar med NEK 399.
Hvordan fungerer en overspenningsvern?
Overspenningsvern fungerer på en simpel måte, i tilfellet når det oppstår atmosfæriske utladninger eller overharmoniske spenninger på anlegget så skal overspenningsvernet aktiveres og sende gjennom jordlederen som er koblet mellom overspenningsvernet og fordelingsskinnen, og sende det ned gjennom jordlederen til bakken.
Jordlederen skal ikke være lengre en 0,5m og skal ikke ha skarpe bøyer, for å unngå å få skarpe bøyer på jordlederen, bruker vi en RK kabel.
SPBT12 (vern kl. T2/T3) grovvern:
Monteres der det er mer sjanse for lynnedslag og skal plasseres nærmest mulig inntaket, på ikke brennbart materialet. Vernet fungerer som en høyenergi-ventil og som primær beskyttelse av lavspenningsinstallasjoner. Ved overspenning på anlegget vil gnistgapet tenne (aktivere overspenningsvernet) og føre overspenningen til jord.
SPCT2 (vern kl. T2) mellomvern:
Alle typer avledere er utstyrt med termisk utløser i serie med varistor, for å forhindre varig strøm mot jord (jordfeil). Ved utkobling vil fargen på markeringsvinduet skifte fra grønt til rødt. Vernene kan påmonteres hjelpekontakt på siden av basisenheten (type ASAUXCSC-SPM). Dette kan gi signal som for eksempel varsler om overspenningsvernet er defekt.
SPDT3 (vern kl. T3) finvern:
Dette er et finvern for som monteres på DIN-skinne. Fordelen med dette vernet er at den kan kobles med mellomvern kl. T2 uten noen "nødvendig" induktans.Vernene kan påmonteres hjelpekontakt på siden av basisenheten (type ASAUXCSC-SPM). Dette kan gi signal som for eksempel varsler om overspenningsvernet er defekt.
Tennspenning NEK 400 534.2.3.6:
Der det monteres overspenningsvern i serie, for eksempel T3 i en fordeling og T2 ute ved det elektriske utstyret, skal de koordineres som følger:
- T3 vernet skal minimum ha en høyeste varig driftspenning Uc i samsvar med kravene i 534.2.3.2 (IT nett 350V), TT/TN nett 1,1xUo = 253V
- Det sekundære vernet skal plasseres så nær verneobjektet som mulig. I et 230V IT-system skal vernet ha en høyeste varig driftspenning Uc mellom fase-jord på minimum 440V, og fase-fase minimum 275V.
Protection box (vern kl. T3):
Brukes direkte på forbruksutstyret som skal beskyttes, benyttes også kombinert med vern kl. T2. Den har beskyttelse for 230V forsyning på primærsiden og seperat beskyttelse for den sekundære siden, henholdsvis for PC/bredbånd, PC/ISDN og TV/antenne.
Levetid:
Et overspenningsvern har ikke et bestemt levetid, men en levetid som kommer an på hvor stor overspenning det går gjennom vernet og hvor mange ganger den har fått overspenning gjennom. Når vernet er defekt vil den indikere ved rød farge på patronen at den må skiftes, og være grønn når den er i orden.
Isolasjonsmåling:
Ved isolasjonsmåling av et elektrisk anlegg vil alle overspenningsvern slippe spenning gjennom til jord, og må derfor kobles ut. I overspenningsvern med varistor/gnistgap (patron) gjøres det med at man trekker ut patronene, på finvern trekker man ut støpselet fra stikkontakten.
Hvilken type overspenningsvern skal man bruke?
Det finnes mange ulike overspenningsvern, og disse skal velges etter hva slags nettsystem og område dette er, for bolig har det vært krav siden 2010 og ha en klasse T2 (c) overspenningsvern.
TN-systemer:
Overspenningsvernet skal være installert mellom hver faseleder og jord. Hvis N-lederen føres som en seperat leder inn i en fordeling (TN-S), skal det også monteres overspenningsvern mellom N-leder og jord. I en fordeling hvor PEN-lederen splittes til PE- og N-leder kan vi forvente at N-lederen har samme potensiale som PE-lederen. Overspenningsvern montert mellom N-leder og jord er derfor ikke nødvendig.
IT og TT-systemer:
Overspenningsvernet skal være installert mellom hver faseleder og jord.
NEK 400 443.2.2
Dersom det installeres et forbruksutstyr med støtspenningsholdfasthet som tilsvarer overspennings kategori 1, skal det monteres et forankoblet overspenningsvern som reduserer overspenningen til et spesifisert nivå.
Sjekk tabell:
Kilder: NEK 400, store blå og montørhåndboken.